De Marvells

Ryktene om De Marvells begynte for alvor å gå i fjor sommer. Tre rock-lømler fra Halden hadde klart å slå kloa i ei dame som virkelig kunne synge. Ikke sånn pent som du du hører på radioen hele tida. Mer sånn som om det stod om livet. I tillegg hadde hun scenepersonligheten, størrelse XL, som matchet stemmen. Rett og slett slik vi så langt ikke har hverken hørt eller sett i Norge.

Ta i mot Christine Marvell Engebretsen! Født og oppvokst i hovedstaden. Foret opp på daglige doser PJ Harvey, tilsatt Janis Joplin og Iggy Pop i uansvarlige mengder.

Bak henne; Gitarist Markus Berntzen, bassist Andreas Buckholm og trommeslager Eimund Nygård Aadahl, som har bakgunn fra haldenbaserte band som Warp Riders og Dr. Joe & the Fusion Clinic. Ingen av dem viseklubber.

Folk som er for unge til å ha vært der da 60-tallsrocken ble breial og tung på 70-tallet, men som likevel har klemt essensen ut av hele rekka, fra Yardbirds til Zeppelin til Stooges. Og deretter kjørt hele faenskapet gjennom fuzzbokser merket et varmt sted på syv bokstaver.

I fjor høst fant De Marvells veien til Norges mest legendariske studio, Athletic Sound, selvfølgelig beliggende i Halden, for å ta ut debutsingelen, «Dark love», med studioteknisk keisersnitt.

Nå har De Marvells vært tilbake på åstedet, og resultatet er fire sanger som de siste seks månedene har funnet sin plass i bandets liverepertoar som uper-cut´er av det mest effektive slaget; «Download», «Hoga Chacka», «Work it out» og «Just like a man». Har du hørsel igjen etter å ha hørt De Marvells og Christine dra til med sistnevnte kan du jo gjette på om dette er det endelige svaret på Dylans «Just like a woman»?

De Marvells kan meget vel være redningen. Akkurat da populærmusikken synes å forsvinne opp og inn i rævva på en datamaskin, finner kvartetten opp hjulet på nytt.
Den egentlige formelen; gitar, trommer, bass og stemme er nok gang alt som skal til. Dropp sikkerhetsbeltene, De Marvells er rock for folk som tåler en trøkk.